Imellom buskene vi stirret på de
Som minnet om andre tider
Og fortalte at håpet var borte
For alltid...
Vi hørte alvesang og vann som
Sildret
Det som en gang var er nu borte
Alt blodet...
All lengsel og sorg som hersket
Og de følelser som kunne røres
Er vekk...
For alltid...
Vi døde ikke...
Vi har aldri levd